Taste of Asia: Singapore & Malaysia

Tro det eller ei, men vi kom oss omsider til Singapore, med god hjelp fra British Airways. Etter en time paa telefonen med en hyggelig dame, fikk vi komme oss med paa et fly fra Brisbane, til den nette sum av kr. NULL! Adri har vi hort Anette droppe flere "No Worries" og "I'll hold, thank you" paa klingende australsk noen sinne. Snakk om flaks!

Ja, naa er det ingen vei forbi det. Er du i Asia saa er du i Asia paa do ogsaa..

Etter droye syv timer paa fly omringet av 30 12-aaringer fra et indisk cricketlag som ikke hadde et snev av folkeskikk, landet vi omsider i Singapore. Vi slo opp i guideboken vaar og pekte ut et hostall som saa billig og bra ut. Hostallet laa ikke langt fra en MRT (metro) stasjon, saa vi hoppet paa et tog til byen. Vi fant frem til hostallet vaart uten problemer.
Vi hadde paa forhaand lest at det stort sett er fremmedarbeidere som bor paa hostallene i Singapore, i soken etter en lysere fremtid i et rikt land, men at alle sammen hadde bosatt seg paa akkurat vaart hostall hadde vi ikke ventet. Den mannlige resepsjonisten fikk lattis da han saa oss, tre vestlige damer var ikke et vanlig syn paa Hawaii Hostal. Men vi var alt for trotte og slitne til aa lete etter noe nytt, saa vi takket ja til et rom med tre senger og air con. Paa leting etter rom 506 saa motte vi paa mye rart vi kanskje ikke hadde trengt aa se, men vi lukket oya og fortsatte i retning rommet vaart.
Syntet som motte oss da vi aapnet doren: Et trangt, mokkete bottekott med en intens lukt av sopp og raate. Vi aalte oss inn, fikk paa et vis satt fra oss bagasjen, og krop godt nedi hver vaar lakenpose. God natt, og sov godt.....

Tidlig opp, Singapore skulle utforskes. Ogsaa maatte vi jo faa med oss frokosten paa hostallet som var inkludert i prisen. Makan til frokost skal du lete lenge etter: Tre loffskiver, et (overkokt)hardkokt egg, og en syltynn appelsinbaat laa pent dandert paa en papptallerken. Frokosten hentet vi hos den fnisende resepsjonisten, for vi ble sendt opp i andre etasje for aa spise der. I etasjen over var det nemlig mer tilbehor til den flotte frokosten, en botte med smor, og en botte med syltetoy, nam...

Vi trasket rundt paa maafaa, gikk ned til havna og tittet opp paa skyskrapere og andre bygg med artig arkitektur.

Anette motte gutta sine

Dette gjorde vi frem til lunsj. Og her gikk vi paa en liten smell. Vi hadde tydligvis valgt aa lunsje samtidig som hele Singapores befolkning. Det kokte paa food courten og folk stod i ko for aa faa seg en sitteplass. Vi fikk kapret et bord, og kastet i oss maten. Ble ikke akkurat en koselig lunsj i og med at vi var omringet av en dresskledd jentebande som voktet over oss som hauker da de ville ha bordet vaart.

Vi fant oss heller en koselig cafe i en bakgate hvor vi satte oss ned og planla hvor turen skulle gaa videre. Vi hadde allerede faatt nok av Singapore, og ville bevege oss nordover og inn i Malaysia. Etter aa ha lest litt i guideboken fant vi ut at neste stopp skulle bli Melaka.

Dagen var langt fra over, og vi kunne ikke returnere til det nitriste rommet vaart. Saa vi halte ut tiden ved aa gaa paa internettcafe og nok et besok til en food court rundt middagstider.


Vi hadde hort av mange at Singapore Zoo's Night Safari skulle vaere verdt et besok. Vi bestemte oss for aa dra dit. Og det var virkelig verdt det! En utrolig opplevelse.

Vi satt paa et slags tog som tok oss gjennom ulike landskap og "verdensdeler" hvor vi fikk se ulike dyr i deres tulnaermet vante omgivelser. Helt fantastisk aa se saa mange eksotiske dyr paa naert hold uten aa faa folelsen av at du faktisk er i en dyrepark. Vi saa alt fra hyener til flodhester, lover og og flaggermuser. Etter denne flotte opplevelsen returnerte vi til det ikke saa flotte rommet vaart paa Hawaii hostal og sov overraskende godt!


Med naermere 20 kg bagasje hver i naermere 30 grader pluss, slepte vi oss frem til en bussstasjon. Passe svette fikk vi omsider dumpet oss ned paa vaert vaart sete paa bussen til Melaka.

Vel fremme fikk vi sjekket inn paa et koselig lite hostall kalt Travellers Lodge. Her fikk vi oss et stort rent rom. Hostallet hadde ogsaa et felles kjokken, en stue, og en terrasse hvor vi kunne kose oss paa kveldstid.

Utsikten fra hostallet ned paa streetfoodmarkedet vi spiste middag paa

Melaka er en koselig liten by sor i Malaysia, og er paa UNESCO sin liste over verneverdige byer. Dette fordi byen baerer preg av aa ha vaert en europeisk koloni, og har mange bygninger fra den tiden, som ligger side om side med asiatisk arkitektur langs en elv som baner seg gjennom byen.



Vi koste oss stort her! Vi gikk rundt og tittet, hoppet paa en sightseeing baat som tok oss oppover elven, lunsjet paa cafeer og unnet oss selv en tur til pedikyr. Sistnevnte var kanskje det beste, da vi betalte 70 NOK for halvannen time med ekstremt bra fotpleie. For prisene i Malaysia er noe helt annet enn i Singapore og Australia. Her kan man betale 10 RM (20NOK) for en bedre middag med drikke til. Godt aa kunne spise ute uten aa tenke paa innholdet lommeboken.



Line feiga ut i siste liten saa Anette tok gladelig jobben

Skal dere ha bilde av oss, skal pokkern meg vi ha bilde av dere ogsaa!



Melaka forer ikke Cola Light!! Det tok Anette fire forsok paa aa finne avhengighetsdrikken sin, i en butikk det kun var EN rasjon igjen..

Vi var i Melaka i to dager for vi bestemte oss for aa se mer av Malaysia. Neste destinasjon vi hadde pekt oss ut var oya Tioman. Vi tok derfor en buss til byen naermest denne oya, Mersing, derfra gikk det en baat ut til Tioman.

Fritt for aa ikke vaere torst muslim paa Tioman..

Det var vel kanskje oyas dyreliv, og ikke oyas strender som fasinerte oss mest. Paa leting etter et sted aa bo motte vi paa flere varaner, og da vi satte oss ned for aa spise middag flakset det flaggermus med vingespenn paa en halv meter forbi oss. Og som om det var nok: Da trusene bestemte seg for aa ta beina fatt for aa sjekke ut oya vi bodde paa, fikk vi oss en overaskelse. Ved et lite skur langs veien saa vi plutselig en sot liten ape som lekte med en kokosnott. Opp med kamera, dette maa vi faa bilde av, tenkte vi. Men saa langt kom vi ikke. For plutselig ble vi omringet av aper paa alle kanter, aper av det ikke saa vennlige slaget! Vi hadde tydeligvis vandret rett inn i grillfesten de hadde ordnet seg paa soppelfyllinga og var ikke interessert i selskap. Saa da to aper i et tre kom fresende mot oss, rygget vi sakte bort fra dem. Men saa horte vi lyder bak oss. Ikke mindre en FIRE enorme varaner krysset stien rett bak oss! Da var det bare aa staa stille og haape de ville forsvinne fort. De eksotiske skapningene kom litt for tett paa oss til at vi onsket aa fortsette turen denne dagen, saa vi returnerte til strandbaren hvor vi fikk i oss hver vaar cola light for aa roe nervene.

Han her bodde i baren og var ikke like skummel som de fire andre

Vi hadde noen late dager paa oya, i en drepende varme. Naa er vi bortskjemte tenker kanskje dere. Men vi holdt seriost paa aa do.. Utstyrt med hver vaar 1 1/2liters dunk med vann, satt vi paa hver vaaar sarong og drakk konstant, til ingen nytte. Det var som aa ha 4000 vannkraner paa hele kroppen som konstant sto og dryppet. Etter en time med litt ligging og mest staaing med armene ut til siden orket vi ikke ligge paa stranden, og tilbragte det meste av tiden vaar i skyggen paa strandrestauranten. Her spilte vi kort og Yatzi mens vi helte i oss vann og cola light.


Yatzi og kort ble kjedelig i lengden, saa vi bestemte oss for aa trosse aper og ogler, og tok igjen beina fatt for aa se mer av oya. Vi raste forbi skapningene og fikk sett mye mer av den flotte oya, men skuffelsen var stor da vi oppdaget at det var mye finere paa den andre siden. Utrolig kjipt aa finne ut av det dagen for vi skulle dra.

Tross varme og skumle dyr hadde vi kost oss stort og flottet oss paa oyas fineste restaurant samtlige av dagene. Her spiste vi den beste chicken-curry retten vi noen sinne har smakt. Jannicke la til og med inn en spesialbestilling og fikk en chicken curryrett servert som en nydelig kokkosnottkreasjon.

Siste natten vaar paa oya ble noe spesiell. Et skikkelig uvaer satte inn, og en tropisk storm herjet over oya hele natten. Lynet slo ned hvert sekund, regnet trommet paa taket, det blaaste kraftig og det tordnet saa det ristet i hytta. Line og Anette tittet nysgjerrig ut av vinduet, mens Jannicke sov igjennom det vaerste (hvilket jeg ikke kan fatte og begripe!). Det ble to timers sovn den natten, men uvaeret gav seg heldigvis innen vi matte ut, og vi fikk tatt baaten som gikk 07.00 neste morgen.

Fra Mersing tok vi bussen videre til Kuala Lumpur. Etter naermere fem timer paa buss var vi fremme i storbyen. Vi hadde plukket oss ut et hostall som laa i Chinatown. Vi fikk oss et trivelig rom med vifte til 42 RM natten (84 kroner). Vi kastet fra oss sekkene, og dro for aa sjekke ut omraadet rundt hostallet vaart. Spiste nydelig kinesisk mat, og sjekket ut det hektiske kveldsmarkedet hvor en kan kjope alt fra inntorkede biller til flotte Adidasgensere. Vi tok en ol paa takterrassen med en gjeng backpackere vi fant midre interessante, for vi hoppet til koys.

Dag nummer to i K.L var meget innholdsrik! Vi saa alt fra Twin Towers til det gigantiske kjopesenteret med en fornoyelsespark i.

Sitat Jannicke: "Line (svelg), de maa stooooopppeee denne greia, jeg spyr!"

Vi saa flotte bygg og moskeer, og vi fikk gaatt en liten runde i parken, men maatte kaste inn haandkledet da det ble drepende varmt. Hoydepunktet denne dagen var nok aa se Twin Towers lyse opp i kveldsmorket.

Etter to dager i storby var vi klare for aa utforske nytt landskap, saa vi bestilte oss en tur til nasjonalparken Taman Negara. Denne parken er kjent for aa vaere verdens eldste tropiske regnskog, og har et rikt dyreliv og huser blant annet den indonesiske tigeren.

Etter en liten busstur havnet vi i byen Jerantut. Derfra ble vi fraktet til det vi trodde skulle vaere en ferge, men som viste seg aa vaere en lang, smal trebaat. Denne baaten skulle ta oss oppover elven frem til Taman Negara. Tre timer senere gikk vi i land med en syk tresmak i rumpa, og saa tissetrengte at vi maatte gaa med bena i kryss hele veien opp til hostallet.

Ja Mette, du ser riktig. Datteren din leser boker...

Helt i orden, kompis! Jeg gaar bare paa doen ved sidenav jeg da..

Vi fant oss et sted aa bo uten aa se paa det paa forhaand, her var det blaera som snakket. Det var bare en dobbeltseng i rommet, men de slang inn en madrass saa det ble plass til alle tre, pluss de syv gekkoene som hang i taket.
Denne dagen brukte vi paa aa spiste mat og slappe av, for det var tid for nattsafari. Konseptet er aa putte et kobbel turister paa en truck, kjore rundt i jungelen med en kraftig lommelykt og haape paa at noen dyr stirrer rett inn i lykten.
12 stykker ble lempet opp i en pick-up truck, som det skulle vise seg ikke taalte vekten av oss i motbakkene. At trusene satt bakerst paa trucken velger vi tro ikke gjorde utslaget. Vi ble derfor lempet av og maatte staa og vente en stund paa ny transport. I mellomtiden stakk guidene til oss en sukkerert hver som distraksjon, noe som fungerte fint for de nysgjerrige turistene.
Det skulle bli en skuffende tur. Vi fikk se dyr, det var ikke det! Men en flokk kuer var liksom ikke det vi var kommet dit for. Det ble droye timen bak paa et ubehagelig lasteplan for vi endelig skulle bytte plasser. Naa var det vaar tur til aa sitte oppaa taket av bilen sammen med lyktmannen, og det var tilfeldigvis ogsaa da vi fikk se et flyvende ekkorn, en svart fugl vi ikke kan navnet paa og et dovendyr.
Vi syntes igrunnen det artigste med hele turen var aa sitte paa taket av bilen mens vi humpet bortover landeveien.

Dagen etter var vi paa en skikkelig artig tur i nasjonalparken. Vi gikk paa hengebroer som hang 45 meter over bakken, og som etter ryktene ogsaa skal vaere de lengste hengebroene i verden. Hvis du er redd for hoyder er dette ikke noe aa anbefale.... Men trusene synes det bare var goy! Etter dette gikk vi en times tur til et utkikkspunkt hvor vi kunne se utover hele nasjonalparken. En enormt svett tur der vi laerte masse om regnskogens planter og vi var godt fornoyde med dagens innsats vi var ferdige.

Jannicke og Anette testet regnskogsmaur. Smakte citrusfrukt!

Svett?

"aaaaaIIaaiiiaaaaaa... AU!!"

Dagen etter ble vi fraktet tilbake til Jerantut, herfra skulle turen gaa videre nordover til oya Penang, og byen Georgetown. Men bussen gikk ikke for klokken 18.00, saa vi bestemte oss for aa hyre en taxisjaafor som tok oss tur-retur til en elefantpark halvannentime utenfor byen. Her fikk vi mate, klappe og ri paa elefantene, en fantastisk opplevelse. Dette var en park for elefanter som hadde blitt reddet fra triste skjebner alt for naerme sivilisasjon og de hadde et fint liv i parken, og ble godt tatt vare paa.

Etter en dag med elefanter skulle vi sitte noen timer paa buss, trodde vi..... Vi hadde blitt fortalt at det var en 6 timers busstur til Penang, men det viste seg aa ta 10 timer. Vi ankom derfor Gerogetown klokken 04.00 paa morgenen. I gatene der var det bare horene og rottene som var oppe, men vi fikk banket paa et gitter og skaffet oss ly for natten/morgenen!
Vi skulle fort finne ut at Georgetown ikke hadde mye aa by paa. En helt ordinaer by med noen fine bygninger, men vi gikk fort lei av aa traske rundt. Satte oss derfor ned og drakk kald ol i den stekende solen, ingen dum ide!

Og det ble mer ol utover kvelden. Vi traff paa tre karer vi hadde mott paa for, og ramla utpaa med dem.





Danseskole paa utestedet. Henry kunne nemlig breake, og vi ville laere.

Det ble saa sent at vi var paa nippet til aa miste fergen til neste destinasjon den paafolgende morgenen. Vi fikk kastet oss inn i en taxi, noen mer paakledde enn andre og alle litt usikre paa om vi fikk med oss alt. Men vi rakk i det minste fergen!

Kort oppsummert er Lankawi en drommeoy! Fine strender, en mengde spasalonger, et lite bysentrum og nok av vannsportsaktiviteter og utflukter til at man ikke gaar paa veggen her. Vi storkoste oss i tre dager med mye soling, boklesing og taxfree-ol paa terrassen paa vaart lille hus rett paa stranden!

I paavente av 45 minutter ryggmassasje fikk vi teste fiskespa.

Neste ut: Thailand!
Der vil Hold-in trusa, Sloggi og Underbuksa endelig mote den nette stringtrusa av merket Fagerland som har kommet hele veien fra Norge for aa mote oss. VI GLEDER OSS!!