Livet med Major Tom: Sydney til Cairns

Vi skulle fort laere at tre personer i Major Tom var en saers daarlig ide.. Men i og med at dette var forste natten og hele situasjonen var noe uvant, lo vi bare godt av det over en skaal med kornblanding der vi satt i en busslomme i ubetydelige Mooretown.

Jannicke er kartleser, Line kjorer

Det foltes helt fantastisk aa kjore selv, spise akkurat hva vi ville naar vi ville og ikke minst bestemme naar vi skulle stoppe og naar vi skulle kjore videre. Saa da det romlet i magen i tolvtiden fulgte vi skilter mot Nambucca Heads hvor vi hadde en hyggelig pikninklunch med knekkebrod med egg, etterfulgt av en spasertur langs havet.




I det solen var paa vei ned naermet vi oss Byron Bay,og synet av store bolger og surfere paa hver skummende topp slo i mot oss i det Major Tom floy over bakketoppen inn til byen.

Byron Bay var en av de stedene alle har anbefalt oss, saa vi bestemte oss for aa sjekke inn paa en campingplass for kvelden. Naa skulle det ekte campinglivet virkelig begynne, for med alle tre i full sving, stormkjokken paa et bord festet i dorkarmen, hakking av lok paa gulvet i bilen og vin i plastkrus koste vi oss stort!

Mens vi sto der og kokkelerte kom en surfer utgaatt paa dato og til forveksling skummelt lik Nick Nolte bort og lurte paa om vi ikke ville teste surfing med han dagen etter. $50 pr person skulle det koste for 4 timer surfeskole, og pengene tilbake dersom vi ikke sto oppreist minst 40 meter.
Vi var mer opptatt av maaltidet og takket nei til det, men han var tydeligvs oppsatt paa aa fylle klassen, saa da han gikk ned til $30 pr person slang vi oss paa.

Vi spiste herremaaltidet sittende i hvert vaart bilsete, en hoyst usosial sittestilling og tullet oss til slutt til sengs rusa paa rodvin i trippelskjeposisjon.

Om gaarsdagens natt var jaevlig, saa var denne natten som aa do 70 ganger paa rad. Det er saa latterlig trangt og klamt bak i jaevla Major Tom at vi maks kan ha sovet 4 timer totalt... Anette viste seg denne morgenen fra sin vaerste side, en sjokkerende opplevelse for sostrene Fjeldstad. Vi forsto henne egentlig godt, og maa vel si at kvalmen hun spoy ut bare var en brokdel i forhold til salvene Line til tider kan serverer paa morgenkvisten..

Vi provde aa riste av oss det daarlige humoret og kjorte Tom inn til byen. Vi fikk oss noen timer i Byron Bay hvor vi bare koste oss og tittet paa livet og i butikker, tok en rask lunch og dro saa for aa mote Mr. Nolte igjen.


Vel fremme paa stranden fikk vi utdelt vaatdrakter og ble snart kommandert til aa lope opp og ned stranden for aa varme opp. Saa fikk vi et lite kurs i hvordan man skal komme seg opp paa brettet, og et annet i hvordan du ikke skal haandtere brettet naar du er ute i vannet. Saa var det tid for aa teste de nyervervede ferdighetene. Desverre har vi ingen billedlige beviser paa at vi har surfet, men dere faar bare stole paa oss naar vi sier at vi fikset det!


Det tok oss kun to forsok for vi sto oppreist laaangt over 40 meter! Saa var det bare aa padle den lange veien ut igjen for vi igjen ble sendt innover paa en bolge. Saann holdte vi paa i timesvis, for vi ga oss av utmattelse. Jannicke klarte helt paa tampen aa komme seg opp og staa helt paa egenhaand, ganske saa imponerende!

Temmelig slitne og veldig fornoyde med dagen fant vi forste og beste gratis rasteplass rett utenfor Byron Bay og campet der for natten.
Pokker ikke noe lettere aa sove denne natten heller.. Er det ikke varmen, saa er det trailere og Jannickes meterlange ben som plager oss.. Etter en del glass vin dagen for fant Jannicke ut at hun skulle teste aa sove i et godt tilbakelent forsete, med hodet hvilene paa passasjersetene bak, godt oppbygget av den ene dynen vi har i bilen. Anette og jeg fikk to timer i et noe klamt paradis hvor vi dyrket fosterstillingen, da vi braatt ble vekket av at et beist stabbet seg oppi sengen vaar. Helt i orska og fantastisk trott, bryter Line ut "NEEEEEI!! DETTE SKJER IKKE!! MAAA DU?" -som om ikke Jannicke har krav paa aa ligge i sengen hun ogsaa.. Tusen takk for at du ga det et forsok ihvertfall!

Mot Major Tom, vaart herskapshus for to uker:

Line og Anette i the master bedroom

Anette nyter morgenstunden i det romslige og smakfult innredede badet

Anette og Line tar seg et glass vin i dagligstuen

Jannicke og Line griller paa terrassen

Kjokkenet er romslig og velutstyrt med kombinert kjol/frys

Jannicke tar ofte ibruk kjokkenoyen naar hun tilbereder frokost til de andre

Anette og Jannicke deler paa oppgaven aa tilberede kveldens herremaaltid

Neste stopp var Noosa. Vi kjorte dermed forbi Brisbane og Surfers Paradise, men stoppet rett utenfor ved Damond Beach og hadde en hyggelig lunch med Per Berg der.

Brisbane ville vi besoke i begynnelsen av oktboer siden flyet som skulle ta oss til tredje og siste kontinent paa reisen var fra Brisbane.

Noosa er kjent for festing og backbackere og flotte strender. Vi bestemte oss for aa ta inn paa dorm i Noosa, i og med at alle var temmelig slitne etter tre sovnlose netter.
Sjokket var stort da vi kom inn paa dormen med 14 senger: her sto, hang, laa og satt det 11 gutter!
Vi dusjet raskt og leste litt mail for vi spiste middagen som var inkludert i oppholdet. Etter en heller skuffende risotto satte vi oss i hostallets bar, som ogsaa var aapen for utenforstaaende og dermed ogsaa veldig populaer.
Vi spottet raskt to gutter med en kortstokk, og kommanderte dem over til vaart bord saa vi kunne spille litt shithead, dette avhengighetsdannende spillet vi ble introdusert for i Costa Rica. Det skulle vise seg at de var danske og unge, men hyggelig selskap fordet.


De var nok ikke de enste unge i Noosa.. Ettersom dag gikk over i natt fyltes stedet til randen av purunge gutter og halvnakne damer. Vi hadde det goy ute til tross! Line kastet inn haandkledet forst og saa frem til seng og en lang natt, mens Jannicke og Anette testet et par av de andre utestedene i byen.

Det ble ikke mye sovnen denne natten heller. Line hadde blitt liggende aa irritere seg over nachpielet paa rommet ved sidenav store deler av natten, mens anette hadde et sags ufrivillig nachpiel i senga si!
Etter at Jannicke og Anette hadde returnert til sengene sine gikk det ikke lange stunden for vi horte hvisking fra Anette sin seng. Det skulle vise seg at syv Irske gutter som hadde vaert paa rommet tidligere kun hadde booket seg inn paa to senger. To og to hadde delt hver sin seng, to gutter hadde tatt baksetet i hver sin bil, noe som betod at den siste av dem maatte finne alternative sovesteder. Valget falt da paa Anettes koye, naturlig nok! Dette var noe Anette verken var forberedt paa eller i humor til, saa da han etter 5 advarsler fortsatt ikke laa stille og holdt fingrene av fatet, hoppet Anette over i Jannickes koye og sorget for at det ble en sovnlos natt for henne ogsaa...

Noosa var en hyggelg liten by med en nasjonalpark langs kysten. Her fortalte de ved informasjonskiosken at vi, om vi var heldige, kunne se koalabjorn og kanskje ogsaa hval. Stor stas, tenkte vi og startet vandringen. Det gikk kun tre minutter for vi faktisk saa en koalabjorn! Utrolig stas, selv om den var hoyt oppe i treet og vanskelig aa se.
Da vi kom til forste utkikkspunkt saa vi utover havet, og pokkern med var det hval der ute!

Etter den deilige turen og litt vindushopping i Noosa dro vi oppover mot Rainbow Beach, som er utgangspunktet for dagsturer ut til Fraser Island. For aa spare penger ble Line kommandert bak i bilen og under dyna og maatte ligge der og svette i gode 15 minutter mens de to andre sjekket Major Tom inn paa en campingplass. Maalet vaart har egentlig vaert aa bo gratis saa mye som mulig, men behovet for dusj melder seg oftere enn forst antatt saa vi tyr ofte til Campingplassene.

Endelig fikk vi sove! Etter aa ha sett Notting Hill, sloknet vi tvert. Godt aa vaakne utvilte for en gangs skyld. Og naa var det duket for en dagstur til Fraser island, verdens storste oy av sand. Ettersom oyas underlag kun bestaar av sand, maa man enten leie seg en 4WD eller melde seg paa organiserte turer. Vi gikk for det siste. Det var en fartsfull og artig kjoretur langs oya. Vi humpet oss gjennom sanddyner i over 80 km/t. Dette var noe av det artigste med hele dagen, selve kjoreturen. Og da den svaere bussen punkterte et av dekkene midt inne i bushen, var vi igrunn glade for at vi ikke hadde leid oss egen bil. Paa oya stoppet vi ved forskjellige attraksjoner, og fikk sett alt fra smaa krystallkare ferskvanns innsjoer, skipsvrak, regnskog og mye hvit sand. Vi fikk til og med sett en dingo, et slags rovdyr som tar livet av deg hvis de foler for det. Det var en artig liten utflukt, fikk se mye fint, og var vel fornoyde med dagen.

Lake McKenzie er av en eller annen merkelig grunn mye penere i turistbrosjyrene..

Veien vi kjorte paa var stadig i endring. Humpete eller glatt underlag var avhengig av tidevannet.

En elv hvor ungene seilte nedover paa baderinger

Vi kastet oss inn i romskipet vaart, og satte klampen i baann mot en gratis rasteplass. Var fornoyde med valget av camping spot, paa gresset i en liten sot park. Men det skulle vise seg at parken ikke var saa koselig som vi trodde,for at saa mange dyrelyder midt paa svarte natta har vi aldri hort makan til.

Fugler, hunder, kuer, sauer og haner lagde et leven uten like.... Nok en sovnlos natt!!! Rise and shine, Town of 1770 next.

Vi fikk omsider en plass til kjerra vaar i Town of 1770, som har faatt navnet sitt etter at James Cook oppdaget Australia dette aaret paa dette stedet. School holiday forte til at samtlige campingplasser var fullboooket. Vi rakk kun en dusj, og litt mat paa felleskjokkenet for morket la seg igjen. Hva annet kan vi finne paa enn aa drikke vin i kjerra? For vin hadde vi nok av. Vi hadde gaatt til innkjop av to dunker rodvin (4.4 liter per dunk) til 120 kroner. Saa der satt vi, i morket paa en campingplass og botta ned paa rodvin. Forhaapentligvis kunne vi faa en god natts sovn i rodvinsrus.


Etter en grei natt i Tom vaaknet vi opp saann passe uthvilte. Siden det var Lines bursdag lagde Janice og Anette istand en bursdagsfrokost paa felleskjokkenet. Bursdagssang, banan med lys i og bursdagstiaraer, kunne det bli en bedre start paa dagen? Den beskjedne oppdekningen var mer enn nok til aa lokke frem et par taarer hos Line.

Sjekk hva jentene hadde stelt istand!

Bursdagsbarnet onsket seg en tur paa stranden og fikk onsket innvilget, og en liten tur paa boogieboard ned en sanddyne paa kjopet.

Ettersom vi fant denne byen ganske lite fasinerende bestemte vi oss for aa dra videre nordover. Men for vi kom til highway'en skulle vi faa oss en liten overraskelse. Litt borte i veien ble vi tatt til siden, og stoppet i politikontroll. Hmmm... skulle de sjekke vognkort og forerkort? Neida, der stod han klar med blaaseinstrument. Shit!!! Naar stoppet vi aa drikke? Hvor mange glass ble det egentlig? Anette rullet ned vinduet, smilte nervost til politibetjenten og blaaste ut saa hardt hun kunne. Betjenten saa forst paa apparatet, og saa paa Anette, "Have a nice trip", utbrot han, en lettelse for oss. Lettelsen var saapass stor at vi tok paa oss bursdagstiaraer, plugget inn ipod'en og sang saa hoyt vi kunne. Men feiringen tok braatt slutt da Anette trykket litt for hardt paa gassen, og en kjempe blitz traff oss midt i fleisen. Med bursdagstiara paa hodene vaare fikk vi bildet vaart tatt av en fotoboks....

Det ble en begredelig bursdagsfeiring denne 29 aarsdagen. Anette og Jannicke gjorde alt som sto i sin makt for aa gjore dagen hyggelig, men regnet ville ingen ende ta.





Det ble paa et punkt saa ille at vi maatte kjore inn til siden og bare vente paa opphold. Strekket denne dagen var i tillegg ganske kjedelig saa vi fant ikke noen spesielle steder aa stoppe underveis. Men vi fikk endelig se kengeru!



Enda paa visen ble en slapp bursdagsburger paa en bensinstasjon, for vi sjekket inn hos Dorethy og Dan paa deres campingplass i Carmila.

Litt av hvert som skjer i Carmila skal jeg fortelle dere!

Vi vaaknet som vanlig ganske tidlig denne morgenen og la paa vei i retning Early Beach. Early Beach er paa storrelse med Roa, og ville uten turismen kun vaert en sovnig liten by med beboere som livnaerer seg paa sukkerproduksjon. Takket vaere The Great Barrier Reef rett utenfor omsetter hostaller, barer og turistkontorer for ca. 28 millioner i aaret.
Vi var blitt anbefalt et hostall midt paa stripa som ogsaa har parkeringsplasser for bobiler. Et enormt sted med blant annet enormt mange dorms og 4 utesteder. Vi fikk vasket litt klaer og spist litt nudler, for vi satte oss i hostallbaren for aa sosialisere litt. Vi dumpet ned paa et ledig langbord, hvor det helt tilfeldig satt 6 norske gutter som var paa ferie fra studier i Brisbane. 6 ble til 12 gutter og jenter, alle fra Norge, og vi endte opp med aa tilbringe kvelden med dem.

Neste morgen var det opp og hoppe kl. 06.00, idag skulle vi paa seiltur til The Great Barrier Reef!
Baaten het Carmela, hun var en lilla katamaran, og stappfull av turister. Det var godt med vind denne dagen, saa vi fikk seile ganske store deler av turen. Etter vaar smak var baaten alt for stor til at vi not den skikkelig, men servicen og den aapne baren gjorde alt godt igjen.

Forste stopp var et dykkestopp, men bolgene gjorde vannet for grumsete til at vi kunne se noe saerlig.

Blir liksom ikke det samme aa utforske undervannsverdenen naar 40 andre skal gjore det oppaa deg..

Vi seilte videre og kom etter noen timer frem til Whitehaven beach. En fantastisk strand hvor vi fikk leke oss i en god time for grillmiddagen ble servert.

Det ble en fantastisk seiltur tilbake til land med mye godt ol, hyggelig prat med et Irsk par og to herlige pensjonerte Australienske menn som var mer enn villige til aa gifte seg med oss dersom vi trengte oppholdstillatelse i Australia. Vi satte til og med fartsrekort med skuta, 16,5 knop paa det raskeste!

Turistfelle? Joss, sier du det?

Det var bare aa sette igang festen i det vi kom i land. Vi ble sittende aa prate med tre lokale arbeidskarer paa hostallbaren. Hostallet har mye aktivitet paa kveldene, og denne kvelden sto karaoke paa kartet. Det ble rett og slett for fristende aa melde paa Anette her. En noe stiv og meget flau Anette gjennomforte Lionel Richies "Stuck on you", og stakk dermed av med kveldens "courage-award" for innsatsen.

Mens Jannicke og Anette tok turen til neste bar ga tante Line seg her, sliten etter mye vind og sjosyke fra turen tidligere paa dagen.
Anette og Jannicke hadde en helaften hvor de sosialiserte med baade Australienere paa utdrikningslag og de norske guttene fra dagen for.

Morgenen etter sjekket vi ut 9.30. Jannicke og Anette sov frem til utsjekking mens Line tok seg en morgentur (6.00) paa en folketom strand. Herlig morgenstund!
Vi la paa vei i retning Townsville.

Nedenfor folger en presentasjon av ting du maa vaere obs paa naar ute og kjorer.

Koalabjorner

Kenguruer

Krrræst, hva naa i svarte det er for noe.. Sykt mye kræst i Australia ihvertfall!

Kjaerestepar. Kjaerestepar er veldig glade i aa danse i gatene her nede.

Naa, denne saken uroet oss litt. Ikke saa veldig keene paa aa mote paa en saa stor fugl! Kenguruen vi motte var stor nok!

Line sto for kjoringen denne dagen, noe som ga sterke asosiasjoner til aa vaere stottekontakt for to av Tangerudbakkens beboere. Etter at de to tilbakestaaende sluknet i hvert sitt sete fikk Line to timer med Line-stund, helt til Anette i halvsovne plutselig utbryter: "Ha! Der var det Norske flagg. Norske flagg, og saa sto det God jul og godt nytt aar". Vi tok en Uturn midt paa denne ensomme lange landeveien og dro tilbake til det som skulle vise seg aa vaere hjemmet til en 80 aar gammel Normann som bosatte seg i Australia for 60 aar siden og som siden aldri har vendt tilbake til gamlelandet.

Einar har de siste 20 aarene hatt dette skiltet staaende paa porten til hjemmet sitt, og faar paa den maaten besok av nysgjerrige svensker, nordmenn og dansker, og en og annen kristen sjel som har mistolket det glade julebudskap og forventet at en jesuselsker onsker dem velkommen inn.



Vi hadde en herlig stund hos Einar hvor vi ble servert kaffe og kjeks med brunost, i omgivelser som like gjerne kunne vaert hjemme hos en hvilkensomhelst gammel tante hjemme i Norge. Fantastisk opplevelse!


Vi fant oss turens beste gratis rasteplass rett utenfor Townsville og la oss mette etter et herlig Chicken Tikka-maaltid tilberedt paa primusene.

Denne fantastiske rasteplassen serverte oss en fantastisk natt, og vi turet av gaarde til en nasjonalpark som hadde fine fosser og natural pools. Jannicke fikk sa vidt satt fottene utenfor bilen, for hun med et hyl kastet seg inn igjen og slang igjen doren mens hun hyperventilerte. Rett utenfor bilen kveilet det seg en svaer, svart slange! Det ble en paranoid vandring i nasjonalparken denne dagen.

Vi kjorte til Mission Beach, som paa en god dag skal vaere et fantastisk sted. Dagen idag var langt fra god, vaergudene har virkelig ikke vaert paa vaar side paa denne reisen. Det ble en kjedelig dag med blogging og mailing for vi fant en fantastisk kystvei som tok oss til nattens bosted: en liten og billig sight med parkering dirkete paa stranden! Vi ble sittende i hvert vaart usosiale sete og utfordre hverandre med dilemmaer. De fleste omhandlet aktiviteter som matte utfores sammen med forferdelige Luben fra Peru, og merkelig nok falt valget sjelden paa Luben..

Stedet var kanskje flott, men natten ble igjen et helvete. Vinden blaaste kraftig, det regnet og 3 meter lange Jannicke insisterte paa aa ligge i midten. Utrolig lite praktisk naar Jannicke har faatt for vane aa ligge rett ut paa ryggen hele natten. Det forer til at vi andre maa ligge i tvangsstrek vi ogsaa, noe som fikk det til aa tilte for Line.

Neste morgen var vi lei regn, Major Tom, campinglivet og hverandre, saa vi bestemte oss for aa for aa si farvel til Tom en dag for tidlig og ta inn paa hostall i Cairns. Dette var endestedet for vaart bobileventyr etter aa ha tilbakelagt 3451 kilometer langs de Australienske lande- og motorveier.