Skaal for Bali! ..Eller Thailand om du vil.

Transport av turister er noe de kan i Malaysia! Vi ble fraktet fra hotell til ferge med minibuss, fulgt ombord paa fergen som skulle ta oss til Satun. Der ble vi mott av en ny person som eskorterte oss til minibussen som saa tok oss videre til busstasjonen. Der ventet en ny mann som eskorterte oss til venteomraadet, for vi ble kastet ombord i bussen som skulle ta oss de fem timene til Krabi.

I Krabi stod vaar faste folgesvenn regnet og ventet paa oss. Vi kan vel med sikkerhet si at vi har hatt 70 % regn og graavaer paa denne reisen..
Krabi var kun en mellomstasjon for oss, neste morgen skulle vi videre til Phi Phi. Dagen i Krabi gikk derfor med paa aa spise middag og faa unnagjort en lenge etterlengtet jobb: bikinivoksing.

Sarte sjeler oppfordres herved til aa skrolle et godt stykke ned i bloggen for mer trivlig lesning, dere andre blir nedenfor invitert inn i voksebaasen med oss.
Vi fant en sjappe som saa absolutt kunne utfore brasiliansk voksing, dette forsikret vi oss om 5 ganger hver for vi gikk for behandlingen. Vi ble forst satt til aa vente mens de klargjorde rommene vaare, og ble 5 minutter senere vist til en provisorisk dobbeltseng. "Oppi med dere", signaliserte de, for de trakk for et forheng som dekket hele sengen. Saa kravlet vi oppi da, Line i midten med Anette og Jannicke paa hver sin side. Av med bukse og underbukse, saa var det bare aa vente paa at arbeidet skulle begynne..
Minutter senere kom en dame inn. Og en til, og en til og en til, sistnevnte er vi noe usikre paa om var en litt mandig dame eller rett og slett en mann paa vei til aa bli dame. Fire stykker var vel litt voldsomt, vi er da ikke saa haarete? Og det ble jo en smule trangt oppi der, 7 damer i en seng, noen mer kledd enn andre..

Damene fordelte seg mellom oss, utstyrt med en roll-on-voks som hadde tydelige spor av tidligere bruk, babypudder og voksestrips. Saa startet arbeidet.. Det er kanskje unodvendig aa si at det var temmelig kleint aa ligge der med bena godt fra hverandre, spesielt for sostrene Fjeldstad som saavisst absolutt ikke har noe behov for aa se hverandres edlere deler..
Det som i Norge er en jobb unnagjort paa 15 minutter skulle i Thailand bli en langtekkelig og pinefull affaere. Line kom heldigst ut med den mest drevne av dem jobbende paa seg, Jannicke fikk hun-hannen, mens Anette fikk en mor og datter som var paa opplaering. 45 minutter senere stabbet vi oss sjokkerte ut paa gata igjen med sammenklistrede laar og underliv med brannskader etter overdreven "voksing" paa samme sted gjentatte ganger. Vi var saa klare for strand og Phi Phi som vi kunne faatt bli!

Vi ankom Phi Phi etter nok en buss og fergetur ved lunchtider, fant oss et hyggelig rom litt utenfor gryta med kort vei til Tsunami-fluktveiene. Solen hadde valgt aa titte frem idag, og det skulle utnyttes. Vi skiftet raskt til bikini og kom oss paa stranden. Tok en frokost paa en herlig strandbar for vi la oss flate paa sarongene og bare not denne fantastiske lille oya med den fine lagunelignende stranden. Longtailbaater, klipper, turkist hav og late backpackere utgjorde sammen et perfekt skue.

Etter fine timer paa land og i vann, dro vi tilbake til rommet med hver vaar pose Chang, lokal ol. Mens Jannicke tok seg manikyr og pedikyr, satt Anette og Line og skravlet og drakk til kvelden kom. Saa dro vi ut for aa spise og drikke mer Chang.
I og med at Line aldri husker hvor vi er, fant vi det greiest aa bare kalle alt for Bali. Saa vi skaalte for Bali i enda flere Chang, for vi bestemte oss for aa finne tilbake til strandbaren hvor vi spiste frokost.
Det er saa mange sote smaa butikker langs gatene ned til stranden hvor de selger alt fra kjoler til tskjorter til Tattoeringer, saa vi bestemte oss for aa gaa innom disse paa veien ned, bare for aa titte. Vi kom oss aldri paa strandbaren den kvelden...

Neste morgen vaaknet Line forst og tittet bort paa Jannicke. Jannicke hadde en merkelig liten sort flekk paa haandleddet. Saa glottet hun bort paa Anette. Hun hadde noe litt storre paa haandleddet. Minnene fra gaarsdagen innhentet oss raskt.. Vi hadde gaatt innom en tattoveringssjappe, faatt dem til aa tegne opp Hibiscusblomsten Anette alltid har villet ha paa haandleddet sitt, og Lines sommerfugl som hun har vurdert aa ta paa ankelen. Og saa hadde vi tydeligvis latt oss merke! Jannicke skulle ikke ha noen tattovering, men satt taalmodig og ventet paa at de to andre trusene skulle bli ferdige. Taalmodigheten maa tydeligvis ha rent ut, for det var saa absolutt et lite hjerte paa haandleddet hennes dagen etter! Jannicke hadde faatt lov til aa tattovere den ene av tattovorene hvis han fikk gjore det paa henne etterpaa..



Etter at det storste sjokket hadde lagt seg var vi alle tre fornoyde med resultatet.

Dag to paa Phi Phi gikk stort sett som dagen i forveien, minus tattoveringer og sol. Vi satte oss allikevel paa stranden paa formiddagen, og avsluttet forholdsvis tidlig etter noen timer paa terrassen med ol og musikk.

Sondag var det Halloweenparty paa Phi Phi, og vi gledet oss stort! Men naar det botter ned, frister det ikke aa gjore saa mye.. Vi tok oss derfor en time med massasje, for vi returnerte paa rommet for aa kjede oss. Saa kledde vi oss tilslutt i vaare vanlige klaer, gikk ut og smakte paa livet. Det ble en artig kveld hvor den gamle som vanlig la seg forst, Anette fulgte noen timer senere og Jannicke holdt det gaaende til langt ut paa morgenkvisten.

Doris stifter bekjentskap med Mr.Chang...

Aa vaere fyllesyk paa en regnfull dag paa Phi Phi er ikke aa anbefale.. Vi kjedet vettet av oss.. Anette og Line var saa mongloide at Jannicke bestemte seg for aa tilbringe dagen med noen hun motte dagen for. Hun returnerte litt senere paa kvelden, kun for aa finne de to andre enda mer mongloide enn da hun dro, saa hun lot dem vaere i fred og returnerte igjen til de andre.
Anette og Line fikk skvist inn en liten tur opp til utsiktspunktet (Tsunami-fluktveien), men kun for aa se et taakelagt Phi Phi.

Det var da det slo Line at saa mange menneskeliv hadde gaatt tapt her kun faa aar siden, og det var ikke vanskelig aa forstaaa hvordan skadene kunne bli saa store. Oya er paddeflat paa midten, der alt av hoteller, barer og restauranter ligger.

Dagen etter pakket vi oss ut, klare for Ko Lanta. Anette og Line hadde hatt en saa "hektisk" dag dagen for at de ikke hadde hatt tid til aa sjekke fergetidene, saa da vi kom til fergekaja fikk vi beskjed om at det bare var aa vente til neste dag..
Heldigvis hadde vaeret tatt seg litt opp, saa vi fikk en herlig dag med baatur til Monkey Island, snorklestopp, vi saa The viking Cave og The Beach.






Neste dag klarte vi aa rekke fergen og kom oss til Ko Lanta. Her fikk vi to dager med straalende sol, dager som vi tilbragte paa hver vaar solseng ved bassengkanten paa det hyggelige og billige hotellet vi fant. Ingen vits i aa slite oss ut naa, for paa neste destinasjon: Ko Samui skulle vi endelig treffe Nina!

Vi ankom Ko Samui en dag for Nina, og bodde forste natten paa et horehus. Veldig trivelig!

Dagen etter sjekket vi ut, tok med oss all bagasjen og motte en straalende opplagt Nina paa flyplassen.

Stringtrusa har ankommet, med imponerende 5 kg i sekken!

Med seg i sekken hadde Nina brev hjemmefra og Ida og Vilma hadde sendt med de tre trusene nye lekre stringtruser! Tuuusen takk! :)

Sammen fant vi et hyggeligere, meget pent og rent hotell et lite stykke borte fra horer, klubber og dunk-dunk musikk.
Tross overskyet vaer dro vi med oss den fjerde trusa paa stranden, hvor vi laa og leste ferske sladreblader som Nina hadde tatt med til oss.

En freidig liten krabat tok seg tilrette da Antle badet.

Nina hadde med seg sote fristelser fra Norge

Vi tittet litt rundt i Ko Samui by for vi dusjet og gjorde oss fine for en skikkelig Thaimiddag paa kvelden.
Middagen ble inntatt i et skur i en bakgate, med skitne plastduker paa bordene og Ladieboys som servitorer. Vi storkoste oss!

Vi kan ikke forstaa hvorfor strommen til stadighet gikk paa denne oya..

Etter middag dro vi og tok oss en drink, for vi dro paa dragshow. "Ko Samuis beste dragshow". kunne de skilte med. Ikke saa vanskelig aa bli det beste naar det ogsaa er det eneste, men vi koste oss med halvdaarlige Christina Aguilera-parodier, grusomme Cher og en overraskende bra Tina Turner for vi takket for oss.

Saa stakk vi paa en roligere bar hvor et Thailandsk band spilte coverlaater paa gebrokken engelsk og bare skravlet og koste oss.
Vi gjorde et forsok paa aa sjekke ut klubbene Ko Samui har aa by paa, men det ble rett og slett for mye Thai, horer og gamle menn, saa vi ga oss tilslutt i totiden.

Det er jo selvfolgelig ikke sol i Thailand, saa vi maatte sighte i delvis duskregn. Vi bestilte oss en taxi som tok oss til The Golden Budha, for vi shoppet litt.

Vi forsoker aa laere Nina aa prute. Det gikk ikke saa bra..

Shoppingen ble avbrutt av et kraftig regnvaer, saa vi bestemte oss for aa dra paa spa for aa stelle fingre og taer. Til fottene valgte vi behandligen "baby feet", som ga resultatet silkemyke fotter! Vi lunchet og shoppet litt, tok en hyggelig middag for vi gikk og la oss. Opp tidlig neste morgen, Ko Tao sto for tur 06.00.

De to gamle hadde lagt seg i god tro dagen for, og var saa opplagte man kan bli kl. 06.00 naar det regner og man staar og venter paa transport. Men de to yngre virket hakket mer slappe! Det skulle vise seg at de unge trusene hadde sneket seg ut, kjopt seg 4 ol hver og hatt fest paa verandaen. Saa hadde de stukket ut paa byen og var ikke i seng for kl.04.00...

Endelig en bensinstasjon som kan det de driver med! Mer avansert trenger det ikke vaere!

Fergeturen over til Ko Tao ble en provelse. Ekstremt regnvaer og roff sjo forte til at annenhver passasjer spoy. Creewet paa baaten lop bare opp og ned midtgangene og samlet inn spyposene som passasjerene holdt dinglende over hodene sine.. Det var godt aa endelig vaere i land paa Ko Tao to og en halv time senere.

Vi gikk til en turistinformasjon og ba om et billig, backpackervennlig hotell, og endte opp paa luksusresort med egen bungalow paa vaar egen private strand. Fantastisk sted! ...hadde det bare sluttet aa regne...

Her maatte vi ta bestillingene selv.

Vi fikk etterhvert opphold, og gammal-trusene gikk seg en tur i omraadet rundt hotellet, for de kastet seg i sjoen etterpaa.
Kvelden gikk for det meste i bok og bladlesing, kortspill og mye latter. Fantastisk mat i den hyggelige restauranten med havutsikt gjorde kvelden perfekt.
Dagen etter sjekket vi ut av luksushotellet og gikk for budsjett inne i byen istedet. Vi var kommet til Ko Tao for aa mote Victoria igjen, en jente vi motte i Guatemala to maaneder tidligere.

Selvfolgelig regnet det idag ogsaa, saa dagen gikk i lunch og spabehandlinger for vi endelig skulle mote Victoria.


Det var opphold da vi motte henne, og vi spiste middag og tok en del drinker paa Chopper bar. Flere av Victorias venner kom etterhvert, saa det ble en ganske stor gjeng rundt oss.

Etter aa ha sittet der en stund dro vi videre til en strandbar hvor det var flammeshow. Fantastisk aa sitte paa matter og puter paa stranden og bare nye livet mens bolgende skvalpet i land foran oss.


Regnet satte en stopper for idyllen, saa vi trakk under tak en stund, for vi dro videre til tredje og siste destinasjon, The Fishbowl. Her er Bottedrinken obligatorisk, og vi tok villig imot. Det ble en utrolig morsom kveld med dansing, botter, fall og knall!





Neste morgen skulle vi atter vaakne av at regnet trommet paa taket. Vi ble liggende og dra oss en stund til, men regnet ville ikke avta. Tvert i mot, det botta ned enda hardere! Paa kun faa minutter var gatene oversvomt!!

Det gikk fra aa vaere en kjedelig dag med regn til en utrolig artig en hvor vi vasset i gatene med vann til knaerne i soken etter lunch.




Jannicke og Victoria fant det best aa faa tak i mer Ol, og hadde fest paa rommet med de tre Argentinerne som bodde paa rommet ved siden av.
Da alkoholen satt godt i fra kvelden for, tok det ikke mer enn tre ol for Jannicke og Victoria ble litt for lystige for de gamle, saa vi stakk ut for aa se etter Anette.
Den morgenen hadde Nina faatt triste nyheter fra Mette, moren til Anette, per mobil at noe hadde skjedd med Pappi, bestefaren til Anette. Vi hadde sendt Anette avgaarde med en hyggelig sor-afrikaner med navn Mitch dagen for, men hvor i huleste bodde han?? Etter timer med venting og leting fant vi Anette tilslutt vassende i gatene ifort gutteklaer, beklagende over at hun ikke hadde kommet tilbake for. Vi skulle egentlig dra videre til Bangkok denne morgenen, men siden Anette ikke var tilbake for langt utpaa dagen fikk vi enda en dag paa Ko Tao. Vi brydde oss selvfolgelig ikke om noen avreise naa, Anette maatte komme seg paa nett for aa skype hjem.
Det var triste nyheter som motte henne. Pappi hadde lenge vaert daarlig, men kroppen hans hadde naa begynt aa svikte saapass at han laa i respirator. Familien hadde tatt beslutningen om aa koble han fra respiratoren en av de kommende dagene. Skulle hun dra hjem for aa vaere sammen med familien, eller skulle hun bli og fullfore reisen? Det ble noen toffe dager for Anette, og vi ble alle tydelig preget av den triste situasjonen. Anette bestemte seg tilslutt for aa bli, etter oppfordringer fra de hjemme. Det ble en rolig kveld paa Ko Tao paa oss alle.

Skjonner ikke hvorfor Anette ikke klarte aa komme seg hjem i tide til fergen skulle gaa. Skjonner det ikke!

Dagen etter ga regnet seg og vi fikk en hyggelig formiddag med bading, husking og hyggelig lunch med Victoria for vi kom oss paa ferge og buss videre til Bangkok.



Vi ankom Bankok i sekstiden, Anette gikk rett og la seg, sliten og med halsvondt, mens de tre andre tok et par ol i hotellbaren.
Morgenen etter sto vi opp, klare for sightseeing i Bangkok. Vi tok metroen inn til sentrum og hyret to Tuk-Tuker som kjorte oss fra Buddah til Buddah.


Vi hadde gitt streng beskjed paa forhaand at vi ikke skulle inn i en eneste gullsmed, sybutikk eller suvenirbutikk. Tuk-Tuk sjaaforene faar nemlig bensinpenger fra innehaverne dersom de tar oss med til butikkene deres, men da blir det ogsaa det eneste vi faar gjort.

Halvveis inn i Sightseeingen dalte formen til Anette igjen, saa hun returnerte til hotellet. Vi tre andre fortsatte og titte litt, spiste lunch og bestilte flybilletter til Vietnam. Naa var vi mokklei regn, og det eneste landet innen rekkevidde med sol paa kartet var Vietnam.

Da vi mange timer senere kom tilbake til hotellet hadde Anette akkurat vaaknet og var noe piggere. Hun hadde karret seg inn paa hotellet og inn i heisen. Der motte hun en kar fra india som var veldig ivrig etter en samtale. Selv maatte hun bare konsentrere seg om aa holde seg paa bena, og knipe igjen.... Med svetteperler piplende fra panna, og gaasehud paa hele kroppen, fikk hun laast seg inn paa hotellrommet og gjort sitt. Deretter kastet hun av seg klaerne, men hun kom seg ikke under dyna for det banket paa doren. Hvem kunne det vaere? Der stod inderen fra heisen og lurte paa om ikke hun ville vaere med paa date.... For et inntrykk hun maa ha gjort der hun stod i heisen og kjempet mot magekrampene. Hun takket pent nei, og la seg til aa sove.

Vi skulle egentlig paa nattmarked i Bangkok denne kvelden, men da taxisjaaforen spurte oss hva i huleste fire blonde jenter skulle der saa sent, ombestemte vi oss. Vi spiste heller middag paa en hyggelig restaurant for vi la oss tidlig, utmattede etter en lang dag i en hektisk storby.



13.05 dagen etter satt vi paa flyet i retning Ha Noi, Vietnam!