Etter tre fine dager i Los Angeles floy vi til Nadi i Fiji. Vi ankom fem om morgenen, etter en knall flytur, takketvaere sovepiller og godt tilbakelente seter. Fiji ligger i Stillehavet, og bestaar av 322 oyer av varierende storrelse, ca. en tredjedel av dem er befolket. Det sier seg selv at vi ikke bare kunne kaste oss i en baat og utforske dette paa egenhaand, saa vi fikk hjelp av en av de mange agentene fra turistkontorene paa flyplassen.
Jannicke var her for seks aar siden og hadde gledet seg veldig til aa vise oss Beachcomber og Davidsplace, men det skulle vise seg at den ene oya var langt over vaart budsjett, og det andre stedet var nedlagt.
Etter aa ha forklart budsjettet vaart (300 kroner dagen) kom damen frem til at Mana, Nabua og Kuata var oyene for oss. Mana var festoyen, Nabua var roligere og Kuata var et sted midt i mellom. Med baattransport og opphold paa de tre oyene satt vi igjen med en regning paa $ 860 per person, en skikkelig bulk i budsjettene vaare atter en gang.
Vi maatte paa minibankjakt! Forste stopp var minibanken paa flyplassen. Jannicke fikk ut $2000 ( 6000 kroner ca), mens verken mitt eller Anettes kort ville bli akseptert. Vi antok at maskinen var tom for penger, og bestemte oss for aa ta ut penger paa vei til markedet reiseagenten skulle ta oss med til. Paa oyene finnes det ingen butikker, saa alt av nodvendigheter maatte handles inn paa forhaand.
Det skulle vise seg aa vaere meget vanskelig aa ta ut penger i Nadi. Taxisjaaforen stoppet ved 5 forskjellige minibanker, men resultatet ble det samme. Ingen penger ut paa noen av oss! Det var ikke for vi kom til den sjette automaten at jeg endelig fikk ut $ 1000. Anette fikk aldri ut noen penger og Jannicke maatte derfor dra kortet sitt paa nytt og laane Anette $ 800. Vi vekslet inn de siste dollarene vaare saa vi fikk samlet nok penger til aa betale for oss, ogsaa maatte vi ha lommepenger til en ol eller fire......
Vi ble saa kjort til en liten fiskerbaat som tok oss ut til den forste oya.
Det var et begredelig syn som motte oss da vi etter 1 1/2 time kjente baaten gli i land paa stranden. Det var koraller og steiner over alt! Definitivt ikke de hvite strendene og det azurblaae havet vi hadde dromt om saa lenge...
Noe skuffet subbet vi i land og ble plassert paa et dorm med 7 andre.
Saa horte vi plutselig noen ringe i en bjelle, og det er her leirskole/Fatcamp-aspektet kommer inn. Paa Fiji organiserer de det slik at du betaler en sum per natt, som dekker baade kost og losji. Det vil si at naar det ringes i bjella eller blaases i hornet, maa du mote opp i matsalen, hvis ikke blir det ikke noe maaltid paa deg. Vi var definitivt ikke keene paa aa gaa glipp av mat, saa vi hastet mot matsalen. Der ventet en tallerken med tunfisksalat, en skive ananas og en skive melon. 3 minutter senere satt vi der med stadig romlende mager, og ventet paa middagen som ville staa paa bordet 7 timer senere...
Det skal sies at porsjonene var mer en store nok, det var bare det at de tre trusene hadde blitt bortskjemt med enorme mengder mat baade i mellom Amerika og USA, saa naa var det bare aa vende seg til normale porsjoner.
Mana ble vaart hjem de to kommende dagene, og skulle vise seg aa vaere en mye finere oy enn vi forst hadde trodd. En maatte bare vente paa hoyvannet, saa ble den tropiske drommen vi hadde forestilt oss til virkelighet!
Dagene paa Mana var ganske varierte. Den ene dagen laa vi rett ut paa hver vaar sarong paa stranden.
Den andre dagen besokte vi oyas skole. Goy aa se hvordan skolen fungerer paa denne oya som er befolket av 300 mennesker og 65 barn i alderen 6-12 aar.
Etter lunch satte Jannicke seg paa en slags skolebenk hvor hun laerte seg aa lage kokosnott-armebaand, mens Anette og jeg gikk en totimers tur i vannkanten rundt hele oya. En meget varm, men koselig tur!
Wilson kom pokker meg til Fiji for aa mote oss!
For middag tok vi med oss Jannicke tilbake til "Sunset beach" hvor en etter ryktene skal kunne se solnedgangen. Vi fikk tips fra to Canadiere om aa vaere der halv fem. Da vi etter 45 minutter kunne konstatere at solen sto umaatelig hoyt paa himmelen, ga vi opp og vendte hjem igjen.
Solnedgangen kom til slutt, men disse bildene er tatt fra baren..
Etter middag, og en obligatorisk Bula-dans,var vi lystne paa fest, og oppsokte hostallet ved siden av. Der var det ikke akkurat fest, men i det minste flere mennesker vaakne enn borte hos oss. To skotter fant raskt veien til vaart bord og vi ble sittende og drikke med dem til sent paa kveld.....
Line og Anette danser Bula dans!
Tidlig neste morgen var det tid for aa finne veien til neste oy. "The Yasawa Flyer" er en hurtiggaaende katamaran som frakter mennesker fra oy til oy, og vi skulle tilbringe 3 timer paa baaten som skulle ta oss til Nabua, den nordligste av de tre oyene vi skulle besoke. For Anette ble denne baatturen et mareritt, da en kombinasjon av sjosyke og fyllesyke kicket inn, og spyposen maatte frem.... men hun holdt seg heldigvis i skinnet, og gikk av baaten uten at frokosten kom i retur.
Paa veien til Nabua kjorte vi forbi Beachcomber, den ene oyen vi ville til, men som var langt over vaart budsjett...
Nabua var en ganske stor oy med fire landsbyer.
"Huset vaart"
Samme regler gjalt ogsaa paa dette resortet: Frokost kl. 8, lunch kl. 12 og middag kl. 18.30. Dagen vi ankom var det "fiji nite" den paafolgende kvelden. Vi gledet oss stort til dette. Maten tilbredes paa en spesiell maate, den stekes i kull under bakken.
Og det ble et herremaaltid. Det ble servert fisk, kylling og svin, med masse foskjellig tilbehor mmm...... Og de tre griske trusene var ikke sene om aa observere en stor skje liggende foran tallerkenen. Vi forsynte oss grovt av buffeen, og gledet oss stort til dessert. Hva kunne det vaere? Is kanskje? Eller brownie? Brownie med is? og litt krem paa toppen? Og kanskje litt revet sjokolade over? Og en stjernefrukt pent dandert paa siden? Forslagene ville ingen ende ta. Minutter senere ble et svaert brett med store, dype skaaler baaret ut fra kjokkenet. Vi grep raskt skjeene vaare og smilte fra ore til ore da de plasserte baljene foran oss. Og der, nederst i dette monsteret av en bolle laa en halv hermetisert paere og duppet i litt lakevann... Skuffelsen var mildt sagt stor og vi ble sittende aa vanntro stirre ned i bollen, for vi ukontrollert begynte aa hylskratte saa taarene trillet nedover kinnene vaare..
Naar det er en evighet mellom maaltidene gjelder det aa vaere aktiv. Vi meldte oss derfor paa diverse aktiviteter som kirkegange (tortur!!! halvannentime med prekener paa Fijiansk), fletting av palmebladekurver, kokkosnott spising og en snorkletur til Blue Lagoon. Sistnevnte var en fantastisk heldagstur til en strand med krystallklart vann og flotte snorkle muligheter. Der fikk vi see flotte koraller og fisk i alle regnbuens farger.
Jannicke med selvlaget kokosnott armebaand
og armebaand og kurv flettet av palmeblader.
Blue Lagoon
Mesteparten av tiden vaar paa oya ble brukt paa stranden, i hengekoyen eller paa solsengen.
En skulle tro at alle resorter paa Fiji har gaatt paa samme hotellskole, og hvor alt de laerer er Bula-dans, Bula sang og diverse selskapsleker. For etter 7 dager paa fiji har vi virkelig faatt danset fra oss! Igjen fikk vi leirskole feelingen. Paa samtlige av oyene var det aktiviteter etter middag. Og det var obligatorisk. Paa aatte dager har vi vaert med paa limbo, stolleken, danseleken, danse i ring, hermegaasa med mer.
Paa tredje og siste oy, Kuata, ble vi kjent med to svenske jenter. Amanda og Cecilia, som har bodd lenge i Australia, de gav oss masse tips om hva vi burde se og gjore i Sydney. Vi tilbragte mye tid med disse jentene. Det ble ogsaa her late dager paa stranden, med lesing av bok, bading og slumring. Man skulle vel aldri tro at man ble lei strandlivet, men jo, det kan man bli. Etter aatte dager paa leirskole, lengtet vi etter fastlandet, og til annet enn strand og vann. Har nok engang mott mange fantastiske mennesker fra ulike deler av verden, og det er noe av det artigste ved aa vaere paa reisefot.
Tror det har vaert flere Norske turister i Fiji...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar